1. sekant, sb.
- /seˈkʰæn̰t/ 👍 (0)
Morfologi: Rod.
Bøjningsformer (Standardudtale):
Bøjningsformer (Standardudtale):
sekants | /seˈkʰæn̰ts/ |
sekanten | /seˈkʰæn̰tn/ |
sekanter | /seˈkʰæn̰tɐ/ |
sekantens | /seˈkʰæn̰tns/ |
sekanters | /seˈkʰæn̰tɐs/ |
sekanterne | /seˈkʰæn̰tɐnə/ |
sekanternes | /seˈkʰæn̰tɐnəs/ |
Citer dette opslag
sekant (u.å.). I Schachtenhaufen, R. (2020-) udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/sekant (tilgået 29. Mar 2024).
Citer udtaleordbog.dk
Schachtenhaufen, R. (2020-). udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/. (tilgået 29. Mar 2024).
sekant (u.å.). I Schachtenhaufen, R. (2020-) udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/sekant (tilgået 29. Mar 2024).
Citer udtaleordbog.dk
Schachtenhaufen, R. (2020-). udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/. (tilgået 29. Mar 2024).