1. sigøjner, sb.
- Mest almindelig
- /siˈkɒɪ̰nɐ/ 👍 (0)
- /siˈkɶɪ̰nɐ/ 👍 (0)
Mere konservativt
Morfologi: Rod.
Bøjningsformer (Standardudtale):
Bøjningsformer (Standardudtale):
sigøjners | /siˈkɒɪ̰nɐs/ |
sigøjneren | /siˈkɒɪ̰nɐɐn/ |
sigøjnere | /siˈkɒɪ̰nɐɐ/ |
sigøjnerens | /siˈkɒɪ̰nɐɐns/ |
sigøjneres | /siˈkɒɪ̰nɐɐs/ |
sigøjnerne | /siˈkɒɪ̰nɐnə/ |
sigøjnernes | /siˈkɒɪ̰nɐnəs/ |
Citer dette opslag
sigøjner (u.å.). I Schachtenhaufen, R. (2020-) udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/search.php?s=sig%C3%B8jner (tilgået 29. Mar 2024).
Citer udtaleordbog.dk
Schachtenhaufen, R. (2020-). udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/. (tilgået 29. Mar 2024).
sigøjner (u.å.). I Schachtenhaufen, R. (2020-) udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/search.php?s=sig%C3%B8jner (tilgået 29. Mar 2024).
Citer udtaleordbog.dk
Schachtenhaufen, R. (2020-). udtaleordbog.dk. https://udtaleordbog.dk/. (tilgået 29. Mar 2024).